wordify
bokmålsordboka
strø
SUBSTANTIV
Av strø
Sagflis, torv og lignende til å strø på gulvet i fjøs og stall
Lag av dødt organisk materiale i skogbunnen
strø
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med strø
Stokker, fjøler under bordstabel, vedstabel og lignende; mellomlag i bordstabel
strø
VERB
Beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’
spre, sprede
Strø sukker på grøten
Hyttene lå strødd oppover lia (tett og tilfeldig plassert)
Strø om seg med
Være ødsel, rundhåndet med (penger)
Bestrø
Gulvet var strødd med einer
Fortauet var strødd
strøbil
SUBSTANTIV
Bil som strør sand på glatte veier og fortau
nynorskordboka
strø
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med strø
Underlag for eller mellomlag i ein stabel av tømmer eller skurlast
strø, strøy
SUBSTANTIV
Av strø
Halm, lauv, sagflis, torvmasse eller liknande særleg til å strø på golvet i fjøs, stall
Ha litt strø i båsen
Lag av daudt organisk materiale i skogbotnen
strø, strøye
VERB
Samanheng med strå
Spreie tynt eller i eit lag; drysje
Strø sukker på grauten
Lasta låg strødd utover etter velten (låg hulter til bulter)
Strø om seg med
Vere øydsel, rundhanda med (pengar)
Drysje, spreie utover
Golvet var strødd med einer
Fortauet var strødd
strøbil, strøyebil
SUBSTANTIV
Bil som strør sand på glatte vegar og fortau