wordify
bokmålsordboka
stryker
SUBSTANTIV
(musiker som spiller) strykeinstrument
strykekandidat
strykeri
SUBSTANTIV
Bedrift, lokale der en kan få strøket tøy
stryk
SUBSTANTIV
Av stryke
pryl, bank
Få stryk
Gi en stryk
stryke
VERB
Norrønt strjúka
Gni lett
Stryke en over håret
Stryke seg over munnen (med håndbaken)
Katten strøk seg rundt beina mine
jevne, jamne
Stryke laken, skjorter
gni, tørke
Stryke av beina på dørmatta
Stryke av tavla
Blåst bort
Sinnet var som strøket av henne
dra, rive
Stryke av seg lua
kline, smøre
Stryke på tjære, maling
Føre buen over strengene på strykeinstrument
Han stryker så mykt og fint på fela
Stryke opp
Spille opp (en springar)
Streke over, utslette
Hele kapitalen var strøket
Stryke ut og skrive på nytt
Sløyfe, la utgå
Bli strøket som medlem
Stryke seg av lista
Ikke (la) bestå
Stryke en kandidat til eksamen
Fem kandidater strøk
fire
minske
Stryke seil
Stryke flagget
Også: kapitulere
Fare raskt
Flyene strøk like over hustakene
Skuta strøk inn fjorden for god bør
Stryke på dør
Stryke av gårde
Som adverb i presens partisipp:
Raskt, feiende
Gå strykende
Stryke med
Gå tapt; sette livet til
Stryke sin kos
Forsvinne
nynorskordboka
stryk
SUBSTANTIV
Norrønt strykr m ‘sterk vind’; av stryke
Stad i, parti av ei elv der straumen er strid
Elva renn snøgt i fossar og stryk
Det å stryke til eksamen
Det var over 20 prosent stryk (til eksamen) i år
bank, juling, pryl
Få stryk
Gje ein stryk
strykar
SUBSTANTIV
(musikar som spelar) strykeinstrument
strykekandidat
strykebrett
SUBSTANTIV
brett til å stryke klede på
strykeensemble
SUBSTANTIV
Ensemble av strykarar