bokmålsordboka
stridende personell
Som direkte deltar i kamp, stridsdyktig; Se: stri
stri, stride
VERB
Norrønt stríða; av stri
Han stridde og slet alle sine dager
Ha mye å stri med
Stri seg fram mot uværet
Streve, kjempe (mot, med)
Stri med gråten
Strides med døden
Stri seg gjennom noe
Prøve stå imot
Stri imot noe
Stri mot overmakten
Stri imot
Stritte, kjempe imot; prøve stå imot (noe)
Kjempe i krig
Stri for fedrelandet
Strides om småting
Er uenige
Derom strides de lærde
Som adjektiv i presens partisipp:
De stridende parter møttes i rettssalen
Stridende personell
Som direkte deltar i kamp, stridsdyktig
Stå i motstrid med
Det strir mot loven, mot sunn fornuft
nynorskordboka
stridande
ADJEKTIV
Om person: som strir, kjempar (for el mot noko)
I militærstell: som substantiv, stridsdyktig soldat
I presens partisipp:
Dei usamde partane
Dei stridande partane møttest i retten
Stridande personell
Militærstell: personell som beinveges er med i kamp
stridande personell
Militærstell: personell som beinveges er med i kamp; Sjå: stridande
stri, stride
VERB
Norrønt stríða; av strid
Ha særs mykje å gjere; kave, slite
Dei stridde og sleit alle sine dagar
Stri seg fram mot uvêret
Stri seg gjennom noko
Ha mykje å stri med
Kjempe, streve (med noko)
Ha vanskar med å halde gråten attende
Stri med gråten
Stri mot overmakta
Stri imot
Kjempe, strete imot (nokon)
I overført tyding: prøve å stå imot (noko)
Kjempe i krig; jamfør stridande
Stri for fedrelandet
Stri, stridast om småting
Drive, jage (med hund)
Stri geitene, sauene
Ikkje vere i samhøve med
Det strir mot lova, vanleg folkeskikk