wordify
bokmålsordboka
ste, stede
VERB
Norrønt steðja ‘få til å stå’, formen påvirket av lavtysk; samme opprinnelse som stede
Ta i tjeneste, feste
Ste seg som gårdsgutt
stede
VERB
Samme opprinnelse som ste
føre, bringe
Være stedt i
Befinne seg i (i stor nød, fare)
Stede til hvile
Gravlegge
stedegen
ADJEKTIV
Egen, typisk for et bestemt sted
Den stedegne dialekten
stede til hvile
Gravlegge; Se: hvile, kvile
nynorskordboka
stede
SUBSTANTIV
Av stad
Grasflate langs ei elv; elvebakke
ste, stede
VERB
Norrønt stedja ‘få til å stå’; samanheng med stad; i forma innverknad frå lågtysk
Ta i teneste; feste
Ste seg
Ta teneste