wordify
bokmålsordboka
bringe
SUBSTANTIV
Norrønt bringa
Fremste del av brystet på visse dyr
Skuddet traff bjørnen i bringa
Om folk:
Bred over bringa
Bryststykke på slakt
Bibringe
Gå til ordforklaring for "bringe"
bringe
VERB
Lavtysk bringen
Bære, ha med seg
Tøy hentes og bringes
Bringe varer
gi, framføre
Bringe nye momenter inn i en sak
Avisene brakte reportasje fra møtet
Ingen vet hva framtiden vil bringe
Få (til å komme i en viss situasjon, tilstand eller lignende)
Bringe ulykke
Bringe en til fortvilelse, til taushet
Bringe noe i orden
Gå til ordforklaring for "bringe"
bringebær
SUBSTANTIV
Jamfør høytysk bramo ‘tornebusk’; beslektet med brum; av eldre bram-, brem-
Busk av slekten Rubus i rosefamilien
Bær av bringebær (1)
Villbringebær
Gå til ordforklaring for "bringebær"
bringebærbille
SUBSTANTIV
4 mm lang, brunsvart bille som legger egg i blomsterknoppene på bringebær, Byturus tomentosus
Gå til ordforklaring for "bringebærbille"
nynorskordboka
bringe
SUBSTANTIV
Norrønt bringa
(framsida av) den delen av buken som ligg mellom halsen og bukhola; bryst
Skotet råka bjørnen i bringa
Ha vondt i (for) bringa
I overført tyding:
Falle tungt for bringa
Ha mothug mot
brystkasse
Kjøt av bringe
(del av) kledeplagg som dekkjer bringe
bringe
VERB
Lågtysk bringen
Bere, ha med seg
Bringe varer
Drive, føre, få (i ei viss stode eller liknande)
Bringe i ulykka
Bringe på bane, på fote, på det reine
Føre med seg; valde
Bringe lykke
bringebær, bringbær
SUBSTANTIV
Samanheng med brum
(meterhøg halvbusk av) art i rosefamilien; Rubus idaeus
Bær av bringebær (1)
bringebærbille, bringbærbille
SUBSTANTIV
Gulbrun bille(art) som gneg ut blomsterknoppane på bringebær; Byturus tomentosus