wordify
bokmålsordboka
splint
SUBSTANTIV
Kanskje beslektet med splint
landstryker, fant, tater
splint
SUBSTANTIV
Tysk, lavtysk
geite, yte
splint
SUBSTANTIV
Beslektet med splitte
Stykke som er revet av ved knusing, sprengning og lignende
Glassplints
Slå noe i splinter
Se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget ((Matt 7,3) se små feil hos andre, men ikke store hos seg selv)
Ha en splint i øyet
(egentlig av et trollspeil) se allting forvrengt
Liten tverrnagle til å sette gjennom hull i aksling og lignende
splintbombe
SUBSTANTIV
Bombe som sender ut en mengde splinter når den eksploderer
nynorskordboka
splint
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med splint
fant, landstrykar, tater
splint
SUBSTANTIV
Samanheng med splitte
Stykke som er rive av med knusing, sprenging og liknande; brot
Glassplint
Slå noko i splint
Liten nagle til å setje gjennom hol i ein aksling og liknande
splintbombe
SUBSTANTIV
Av splint
Bombe som sender ut ei mengd splintar når ho eksploderer
splintefølgje, splintefylgje, splintefølge
SUBSTANTIV
følgje av fylgje; taterfølgje