wordify
bokmålsordboka
tater
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra tyrkisk tartar
I dag: person som hører til en (omreisende) folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk; reisende
Før (også nedsettende): person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg av håndverk, småhandel og til dels tigging; fant; omstreifer
Taterne kom til bygda i et langt følge
taterspråk
SUBSTANTIV
romani, romanes
tåte
SUBSTANTIV
Barnespråk, trolig beslektet med tutt
Om eldre forhold: liten pose med oppbløtt mat til å suge på for spedbarn
Munn, i uttrykk som
Hold tåta på deg!
tåte
VERB
suge, sutte, patte
nynorskordboka
tater
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk frå tyrkisk tartar
I nyare mål: person som høyrer til ei (omreisande) folkegruppe med norsk romani som nedarva språk; romani; reisande
Før, òg nedsetjande: person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging; fant; omstreifar
Taterane kom til bygda i eit langt følgje
taterfølgje, taterfylgje, taterfølge
SUBSTANTIV
Følgje, flokk med taterar