wordify
bokmålsordboka
patte
SUBSTANTIV
Trolig lydord
Spene eller sugevorte hos pattedyr av hunkjønn
patte
VERB
Suge (melk av moren)
Han satt og pattet på pipa
Kattungene pattet
pattebarn
SUBSTANTIV
spedbarn
pattedyr
SUBSTANTIV
Dyr som tilhører høyeste klasse blant virveldyra og føder unger som det gir die, Mammalia
nynorskordboka
patte
SUBSTANTIV
Av patte
spene, sugevorte, kvinnebryst
patte
VERB
Truleg lydord
Suge (mjølk av mora)
Kattungane pattar
Patte på pipa
pattebarn
SUBSTANTIV
spedbarn
Umogen eller hjelpelaus person
pattedyr
SUBSTANTIV
Dyr som andar med lunger og har mjølkekjertlar som skil ut næring til avkomet; spendyr, spenedyr; Mammalia