wordify
bokmålsordboka
geite
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med geit
Ytre, lysere del av veden i en trestamme; til forskjell fra kjerneved
geitebukk
SUBSTANTIV
Av geit og bukk
Hanndyr av geit
geitehams, geithams
SUBSTANTIV
Stor stikkeveps; Vespa crabro
geitehold
SUBSTANTIV
Jamfør hold
Det å ha geiter som husdyr
nynorskordboka
geite
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med geit
Ytre, lausare lag av veden i ein trestamme; til skilnad frå kjerneved
geiteavl, geital, geitavl, geiteal
SUBSTANTIV
Det å ale opp geiter
geitebjølle
SUBSTANTIV