wordify
bokmålsordboka
geit
SUBSTANTIV
Norrønt geit
Klauvdyr av slekta Capra, brukt som husdyr til melke- og kjøttproduksjon; jamfør tamgeit
Holde geiter
Klatre som en geit
Hunndyr av klauvdyr
Som etterledd i ord som:
rågeit
Bakerste slede i en geitdoning; jamfør bukk
geitdoning
SUBSTANTIV
Todelt tømmerslede med kort framslede og lengre bakslede; jamfør geit
geite
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med geit
Ytre, lysere del av veden i en trestamme; til forskjell fra kjerneved
geitebukk
SUBSTANTIV
Av geit og bukk
Hanndyr av geit
nynorskordboka
geit
SUBSTANTIV
Norrønt geit
Klauvdyr av slekta Capra, brukt som husdyr til mjølke- og kjøtproduksjon; jamfør tamgeit
Drive med geiter
Klive som ei geit
Hodyr av klauvdyr
Som etterledd i ord som:
rågeit
Tåpeleg eller jålete menneske
Bakre slede i geitdoning; jamfør bukk
geiteavl, geital, geitavl, geiteal
SUBSTANTIV
Det å ale opp geiter