wordify
bokmålsordboka
bom
SUBSTANTIV
Av bom
I konkurranseskyting: skudd som treffer utenfor skyteskiven; til forskjell fra skivebom
Publikum ser med én gang om det blir blink eller bom
Skudd som ikke treffer målet
Det ble bom på første straffesparket
Gå til ordforklaring for "bom"
bom
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Baum ‘tre’
Stang, stokk, slå til å stenge med
Bommen ved jernbaneovergangen
Sette bom for
Sette en stopper for
Hindre, stoppe
Vannrett trebjelke som blir brukt til kroppsøving
valse i vevstolen til å vinde renningstråd vals vevd stoff på
Som etterledd i ord som:
rennebom
Stang eller rundholt, for eksempel til feste av seil
Som etterledd i ord som:
klyverbom, lastebom, lossebom
Arm på kran som kan svinges og løfte tung last
Gå til ordforklaring for "bom"
bom
SUBSTANTIV
Fra engelsk; jamfør bomme og boms
bom
ADVERB
Forsterkende: helt, fullstendig; jamfør bomfast og bomstille
Stå bom fast
Tie bom stille
nynorskordboka
skote
SUBSTANTIV
Av skyte
bom; loke, slå
Setje skota for døra
ause til å ause korn eller mjøl med; trespade til å leggje brød i steikjeomnen med
Kløfta stong til å sende noko opp med
Lang stake, stong til å skuve fram ein båt med
skote
VERB
Av skote
Stake ein båt fram med ei skote
hamle, skute
skoten
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av skyte
skoten sats
I typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats; Sjå: skyte