wordify
bokmålsordboka
skute
SUBSTANTIV
Norrønt skúta; beslektet med skyte
fartøy, skip
Seilskute, frakteskute
Forlate skuta
Også: ta avskjed, slutte (i ledende stilling)
scooter, skuter
SUBSTANTIV
Engelsk ‘løpehjul’, av scoot ‘fare av sted’
Motorsykkel med små hjul og skjermet plass for beina
skutel
SUBSTANTIV
Norrønt skutill; av skyte
Om norrøne forhold: kastespyd, harpun
Stang i gjerdeled
skutelsvein
SUBSTANTIV
Norrønt skutilsveinn, av skutill ‘fat’, opphavlig fra latin scutella ‘tallerken’
Om norrøne forhold
Gutt, tjener som vartet opp ved måltid
Hirdmann av høy rang
nynorskordboka
skute
SUBSTANTIV
Norrønt skúta; samanheng med skyte
fartøy, skip, skøyte
Frakteskute
Seglskute
Vere skipper på eiga skute
Styre skuta i åkeren (mislykkast i noko)
skute
VERB
Norrønt skúta; av skut
Henge utover; stikke fram
Berget skuter fram over vegen
skute
VERB
Av skott
Ro baklengs; drive ein båt fram med bakskuten først; hamle, skote
skute
VERB
Samanheng med skute
Skyte, støyte fram; skubbe fram