wordify
bokmålsordboka
skøyte
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk skate, fra nederlandsk schaats
Redskap til å feste på føttene og gå, gli på is med
Hockeyskøyte, kunstløpsskøyte, lengdeløpsskøyte
Gå på skøyter
skøyte
SUBSTANTIV
Nederlandsk schuit; samme opprinnelse som skute
Sterkbygd, sjødyktig dekksbåt (oftest mellom 10 og 15 m lang)
Fiskeskøyte, losskøyte, redningsskøyte
skøyte
VERB
Gå på skøyter
Ta seg fram med skøytetak på ski
skøyteis
SUBSTANTIV
Is som er brukbar til skøyteløping
nynorskordboka
skøyte
SUBSTANTIV
Av skøyte
Skriftleg utsegn, dokument om overføring av (delar av) fast eigedom eller skip
Få tinglyst skøytet på eigedomen
skøyte
SUBSTANTIV
Same opphav som skeise
skeise
skøyte
SUBSTANTIV
Nederlandsk schuit; same opphav som skute
Sterkbygd, spissgatta dekksfartøy (oftast mellom ti og femten meter langt)
skøyte
VERB
Same opphav som skøyte opphavleg i tyding ‘overføre eigedomsretten til jord med å leggje mold frå denne jorda i ein flik (norrønt skaut) av kappa til den nye eigaren’
Overføre eigedomsretten med skøyte
Skøyte frå seg garden til dottera