bokmålsordboka
harpun
SUBSTANTIV
Gjennom nederlandsk harpoen, fra fransk harpon
Spydlignende redskap med mothaker som blant annet brukes til sel- og hvalfangst
harpuner
SUBSTANTIV
Fangstmann som kaster eller skyter ut harpun
harpungevær
SUBSTANTIV
Gevær til utskyting av lett harpun
harpunkanon
SUBSTANTIV
Kanon til å harpunere hval med; hvalkanon
nynorskordboka
harpun
SUBSTANTIV
Gj nederl. harpoen; frå fr. harpon
Spydliknande fangstreiskap med mothakar, brukt mellom anna til å kaste el skyte ut med tauline mot sel og kval
harpuner
SUBSTANTIV
Fangstmann som kastar eller skyt ut harpun
harpungevær
SUBSTANTIV
Gevær til å skyte ut lett harpun med
harpunkanon
SUBSTANTIV
Kanon til å harpunere kval med; kvalkanon