wordify
bokmålsordboka
bom
SUBSTANTIV
Av bom
I konkurranseskyting: skudd som treffer utenfor skyteskiven; til forskjell fra skivebom
Publikum ser med én gang om det blir blink eller bom
Skudd som ikke treffer målet
Det ble bom på første straffesparket
Gå til ordforklaring for "bom"
bom
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Baum ‘tre’
Stang, stokk, slå til å stenge med
Bommen ved jernbaneovergangen
Sette bom for
Sette en stopper for
Hindre, stoppe
Vannrett trebjelke som blir brukt til kroppsøving
valse i vevstolen til å vinde renningstråd vals vevd stoff på
Som etterledd i ord som:
rennebom
Stang eller rundholt, for eksempel til feste av seil
Som etterledd i ord som:
klyverbom, lastebom, lossebom
Arm på kran som kan svinges og løfte tung last
Gå til ordforklaring for "bom"
bom
SUBSTANTIV
Fra engelsk; jamfør bomme og boms
bom
ADVERB
Forsterkende: helt, fullstendig; jamfør bomfast og bomstille
Stå bom fast
Tie bom stille
nynorskordboka
bom
SUBSTANTIV
Frå engelsk; jamfør bomme og boms
bom
SUBSTANTIV
Av bom
I konkurranseskyting: skot som treffer utanfor skyteskiva; til skilnad frå skivebom
Publikum ser med éin gong om det blir blink eller bom
Skot som ikkje råkar målet
Det blei bom på første straffesparket
bom
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, same opphav som tysk Baum ‘tre’
Stong, stokk, slå til å stengje med
Bommen på ferjeleiet
Setje bom for
Setje ein stoppar for
Hindre, stoppe
Vassrett trebjelke som blir brukt til ymse kroppsøvingar
valse i vevstol til å vinde renningstråd vals vove stoff på
Som etterledd i ord som:
rennebom
Stong eller rundholt til ymse bruk, særleg til feste for underkanten av segl
Som etterledd i ord som:
klyverbom, lastebom, lossebom
Arm på ei kran som kan svingast og bere tung last
bom
ADVERB
Forsterkande: heilt, fullstendig; jamfør bomfast og bomstill
Stå bom fast