wordify
bokmålsordboka
skåren, skåret
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av II skjære
skåre
SUBSTANTIV
hakk, innsnitt; sprekk, revne
En skåre i fjellet
skår, skåre
SUBSTANTIV
Av skjære
ljådrag
Stripe, strimmel av gress el korn som en slåttekar el slåmaskin slår i en omgang
skåre
SUBSTANTIV
Norr. skári; av skjære (4), etter fuglens ujevne flukt
Ung måke, skårunge
nynorskordboka
skoren
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av skjere
skjere
VERB
Norrønt skera
Bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap
Skjere brød, glas, korn, tømmer
Skjere ansikt, geipar (gjere grimasar)
Skjere av eit stykke
Skjere opp (buken på) ein fisk
Landskapet er gjennomskore av fjordar og dalar (oppdelt)
Skjere over strupen på eit dyr
Skjere ut noko i tre
kastrere
Skjere hestar
gni, gnide
Skjere tenner
Bore, trengje seg inn, ned i
Båten skar seg fram i bølgjene
Skiene skar seg ned i snøen
fare, setje
Skjere i veg
Bilen skar ut av vegen
krysse
Parallelle linjer skjer aldri kvarandre
Lyde skarpt, gjennomtrengjande
Eit skrik skar gjennom stilla
Skjere i å gråte
Verke skarp, blendande
Lyset skar i auga
Gjere vondt
Skjere ein i hjartet
Refleksivt: breste, sprekke; såre seg med kniv eller annan kvass reiskap
Mjølka skar seg
Røysta skar seg
Motoren skar seg (stempelet kilte seg fast)
Opplegget skar seg (slo feil, gjekk i stå)
Skjere seg med kniv
Skjere seg opp i andletet
Skjere seg på ein ljå
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet (gå, ta ei viss lei)
I faste uttrykk
Skjere gjennom
Løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
Skjere ned på
Minke på (utgiftene)
Skjere til
Forme
Skjere klar
Gå fri