wordify
bokmålsordboka
skjøt
SUBSTANTIV
Av skjøte
sammenføyning
Gå opp i skjøtene
skjøt
SUBSTANTIV
Fra dansk skjøt, norrønt skaut, egentlig ‘noe som skyter fram’
Nedre hjørne av seil
Tau, kjetting som holder skjøt
Flik bak på frakk eller kjole for herrer
skjøtselplan
SUBSTANTIV
skjøteledning
SUBSTANTIV
Elektrisk ledning til å forlenge en annen ledning med
nynorskordboka
skjøtsel
SUBSTANTIV
Av skjøtte
pass, stell, røkt
skjøtstove, skjøtstue
SUBSTANTIV
Same opphav som skytningsstove
Mat- og kvilestove for folka ved eit handelshus på Tyskebryggen i Bergen
skjøtte
VERB
Av preteritum av eldre dansk skøte ‘ha omsut for’
Ha omsut for; bry seg om; akte, anse, vyrde
Skjøtte arbeidet sitt
Skjøtte hus og heim
Skjøtte seg sjølv
Passe eller rå seg sjølv