wordify
bokmålsordboka
skjøtte
VERB
Av preteritum av eldre dansk skøte ‘ha omsorg for’, egentlig ‘ta på skjødet’
Passe, ta vare på
Skjøtte arbeidet sitt
Skjøtte gården godt
Skjøtte seg selv
Passe eller rå seg selv
skjøtte seg selv
Passe eller rå seg selv; Se: skjøtte
skjøte
VERB
Norrønt skeyta, egentlig ‘gi i ens skjøt’, idet overdrageren ved eiendomssalg la noe jord fra eiendommen i kjøperens frakkeskjøt
Gi skjøte
Skjøte en tomt til sønnen sin
skjøte
VERB
Norrønt skeyta, opphavlig ‘legge kantene sammen’, av skaut
Forlenge, utvide ved å felle inn eller føye til et nytt stykke
Skjøte et skaft
Skjøte inn et stykke
Skjøte på, sammen
Skjøte på inntektene med ekstraarbeid (gjøre større, bøte på)
nynorskordboka
skjøtte
VERB
Av preteritum av eldre dansk skøte ‘ha omsut for’
Ha omsut for; bry seg om; akte, anse, vyrde
Skjøtte arbeidet sitt
Skjøtte hus og heim
Skjøtte seg sjølv
Passe eller rå seg sjølv
skjøtte seg sjølv
Passe eller rå seg sjølv; Sjå: skjøtte skøyte