wordify
bokmålsordboka
skjøte
SUBSTANTIV
Av skjøte
Dokument om overdragelse av fast eiendom (eller skip)
Få tinglyst skjøtet på gården
skjøte
VERB
Norrønt skeyta, egentlig ‘gi i ens skjøt’, idet overdrageren ved eiendomssalg la noe jord fra eiendommen i kjøperens frakkeskjøt
Gi skjøte
Skjøte en tomt til sønnen sin
skjøte
VERB
Norrønt skeyta, opphavlig ‘legge kantene sammen’, av skaut
Forlenge, utvide ved å felle inn eller føye til et nytt stykke
Skjøte et skaft
Skjøte inn et stykke
Skjøte på, sammen
Skjøte på inntektene med ekstraarbeid (gjøre større, bøte på)
skjøteledning
SUBSTANTIV
Elektrisk ledning til å forlenge en annen ledning med
nynorskordboka
skøyte
SUBSTANTIV
Av skøyte
Skriftleg utsegn, dokument om overføring av (delar av) fast eigedom eller skip
Få tinglyst skøytet på eigedomen
skøyte
SUBSTANTIV
Same opphav som skeise
skeise
skøyte
SUBSTANTIV
Nederlandsk schuit; same opphav som skute
Sterkbygd, spissgatta dekksfartøy (oftast mellom ti og femten meter langt)
skøyte
VERB
Same opphav som skøyte opphavleg i tyding ‘overføre eigedomsretten til jord med å leggje mold frå denne jorda i ein flik (norrønt skaut) av kappa til den nye eigaren’
Overføre eigedomsretten med skøyte
Skøyte frå seg garden til dottera