wordify
bokmålsordboka
anse
VERB
Fra tysk , opprinnelig ‘se på’
regne, betrakte
Anse noe for passende
Anse noe som nødvendig
Det anses for sannsynlig
Jeg anser det for min plikt å si ifra
Jeg anser henne for å være blant de beste
Forsvareren bad om at tiltalte måtte anses på mildeste måte
Gå til ordforklaring for "anse"
anse
VERB
Norrønt ansa, anza
Gi akt (på), legge merke (til), ense
respektere
Gå til ordforklaring for "anse"
anseelse
SUBSTANTIV
Av anse
aktelse, omdømme, respekt
Miste sin anseelse
En mann med høy anseelse
Nyte stor anseelse
Uten persons anseelse
Uten hensyn til en persons rang, stilling eller status
Gå til ordforklaring for "anseelse"
ansettelsesmyndighet
SUBSTANTIV
myndighet til å ansette
Institusjon som ansetter
Gå til ordforklaring for "ansettelsesmyndighet"
nynorskordboka
anse
VERB
Norrønt ansa, anza
Gje akt (på), leggje merke (til), ense
Dei ansa oss ikkje
Anse etter
Halde auge med
vyrde
anse etter
Halde auge med; Sjå: anse