wordify
bokmålsordboka
skjønt
Etter tysk (ob)schon; egentlig adverbial av II skjønn ‘på behørig måte, riktig’
Selv om, til tross for at
Vi greide det, skjønt det så mørkt ut en stund
Som adverb: og likevel, forresten
Du har vel rett. Skjønt sikker er jeg ikke
skjønne
VERB
Norrønt skynja; av skjønn
forstå, innse
Ikke skjønne et ord
Dette er vanskelig, skjønner du
Skjønne at noe er på ferde
Skjønne seg på biler
Skjønne på
Gjøre seg opp en mening om (noe)
Skjønne på
Sette tilbørlig pris på, påskjønne
skjønn
ADJEKTIV
Lavtysk schone
pen, vakker
Skjønne farger, former
En skjønn melodi
Et skjønt dikt
I skjønn forening
Alt var i den skjønneste orden (helt i orden)
De skjønne kunster
Kunstarter som har det skjønne som mål, i motsetning til de funksjonsbestemte
Forjettende, lovende
En skjønn drøm
herlig
En skjønn vin
nynorskordboka
skjøne, skjønne
VERB
Norrønt skynja; av skjøn
Ha skjøn, greie på; forstå, innsjå
Skjøne samanhengen
Ikkje skjøne eit ord
Skjøne at noko er gale
Dette går ikkje, skjønar du
Skjøne seg på noko
Skjøne på nokon for innsatsen (gje ei påskjøning, høveleg løn)
I uttrykk
Skjøne på
Gjere seg opp ei meining om (noko)
skjønn
ADJEKTIV
Lågtysk schone
vakker