bokmålsordboka
innse
VERB
Bli klar over, forstå
Jeg kan ikke innse at ditt forslag er noe bedre
Du vil snart innse at du tar feil
innsegl
SUBSTANTIV
Norrønt innsigli, gjennom lavtysk, fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’
Om eldre forhold: segl, signet
innsender
SUBSTANTIV
Person som skriver brev, artikkel til avis, kringkasting eller lignende
Flere innsendere kritiserte programmet
innseiling, innsegling
SUBSTANTIV
Det å seile inn til by, havn
Skipet grunnstøtte under innseilingen
farvann inn til by, havn
Innseilingen til Bergen er vakker
nynorskordboka
innsegl, innsegle
SUBSTANTIV
Norrønt innsigli av innsigla; sjå innsegle
Segl (på dokument og liknande); òg: merke, stempel
innsetjing, innsetting
SUBSTANTIV
Det å setje inn eller innsetje eller bli innsett
Innsetjing av nye prestar
innsegling
SUBSTANTIV
Det å innsegle