wordify
bokmålsordboka
segl
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’
Avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
Sette sitt segl under et dokument
Bryte seglet på et brev
Min munn er lukket med sju segl (jeg røper ingenting)
Seglstempel, signet
Kongens segl
seil, segl
SUBSTANTIV
Norrønt segl
Stor duk på fartøy som tjener til å drive det fram ved hjelp av vinden
Sette, heise seil
Være under seil (underveis, på reise)
For fulle seil (med alle seil utspent av vinden)
Berge, minske, reve, stryke seil (ta inn eller minske seilføringen)
Ha vind i seilene
Også: ha medgang
(ut)spent duk, presenning som brukes for å fange opp noe eller til vern mot noe
Brannseil, solseil
segllakk
SUBSTANTIV
Av segl
Fast masse av harpiks med terpentin og fargestoff som blir brukt til å forsegle brev, pakker og lignende
seilbrett, seglbrett
SUBSTANTIV
brett til å seile på for én person
nynorskordboka
segl
SUBSTANTIV
Norrønt segl
I sjømannsspråk: oppspent duk som fangar opp vind og driv fartøyet fram
Heise, setje segl
Berge, stryke segl (ta inn, minke seglføringa)
For fulle segl
Få, ha vind i segla (òg overf: få, ha medgang)
(ut)spent duk, presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko
Brannsegl
Solsegl
segl
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå latin sigillum diminutiv av signum ‘teikn’
Avprent i lakk, voks eller papir som er festa til eit dokument for å stadfeste at det er ekte
Setje seglet sitt under eit dokument
Bryte seglet på eit brev
I litterært mål:
Eg fortel ingen ting
Segl er sette for min munn
Stempel med segl
signet
seglar, siglar
SUBSTANTIV
Person som seglar
seglbåt
Fugl av ordenen Apodiformes
Tårnsvala er ein seglar
seglbete
SUBSTANTIV
Tverrbjelke som masta stør seg til