wordify
bokmålsordboka
skjønne
VERB
Norrønt skynja; av skjønn
forstå, innse
Ikke skjønne et ord
Dette er vanskelig, skjønner du
Skjønne at noe er på ferde
Skjønne seg på biler
Skjønne på
Gjøre seg opp en mening om (noe)
Skjønne på
Sette tilbørlig pris på, påskjønne
skjønner
SUBSTANTIV
Person som forstår seg godt på noe, kjenner
Kunstskjønner, vinskjønner
skjønne hvilken vei vinden blåser
Skjønne hvordan en sak utvikler seg; Se: blåse
skjønne på
Gjøre seg opp en mening om (noe); Se: skjønne
nynorskordboka
skjøne, skjønne
VERB
Norrønt skynja; av skjøn
Ha skjøn, greie på; forstå, innsjå
Skjøne samanhengen
Ikkje skjøne eit ord
Skjøne at noko er gale
Dette går ikkje, skjønar du
Skjøne seg på noko
Skjøne på nokon for innsatsen (gje ei påskjøning, høveleg løn)
I uttrykk
Skjøne på
Gjere seg opp ei meining om (noko)
skjøneleg, skjønleg, skjønneleg
ADJEKTIV
Som ein kan skjøne, forstå; klar, klår
Skrive eit greitt og skjøneleg mål
skjønn
ADJEKTIV
Lågtysk schone
vakker