wordify
bokmålsordboka
røyk, røk
SUBSTANTIV
Det synlige forbrenningsproduktet (som stiger opp i lufta) ved ufullstendig forbrenning
Kruttrøyk, sotrøyk
Røyken steg opp fra pipa, skorsteinen
Ingen røyk uten ild
Det ligger alltid noe under (selv et løst rykte)
Gå som en røyk
Lett, fort
Gå opp i røyk
Bli til ingenting, gå i vasken
(det å røyke) tobakk
Ta seg en røyk
Kjøpe en pakke røyk
Stumpe røyken
sigarett
Rulle seg en røyk
røkelse, røykelse
SUBSTANTIV
Norrønt reykelsi, fra gammelengelsk
Stoff (for eksempel balsam eller myrra) som ved oppvarming sender ut god lukt
røkelseskar, røykelseskar
SUBSTANTIV
kar til å brenne røkelse i
røkkel
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som rukkel
I bestemt form: hopen, de mange
Den ene mot røkla
Hele røkla
nynorskordboka
røkt
SUBSTANTIV
Norrønt rǿkt; av røkje
pass, stell, tilsyn, omsut
Birøkt
Helserøkt
Skogrøkt
Språkrøkt
Tannrøkt
røkl
SUBSTANTIV
Samanheng med rukl
Usortert hop, mengd (av folk)
Heile røkla
Klassa spelar mot røkla
røknad
SUBSTANTIV
gransking, leiting; spurlag
Etterrøknad
røke
SUBSTANTIV
Sjå røken
Lite levende; lita og kvikk jente; i ordtak, om kjerringemne:
Eit lite røke er betre enn ei lang sløkje