bokmålsordboka
Ingen artikler funnet for "røkje" i bokmålsordboka
nynorskordboka
røkje
VERB
Norrønt rǿkja ‘bry seg om’
Stelle med, ha omsut for, røkte; særleg refleksivt:
Kyrne røkte seg sjølv (greidde seg sjølv, var om seg etter føde)
Røkje etter
Granske (etter), undersøkje, prøve å få greie på
røkje etter
Granske (etter), undersøkje, prøve å få greie på; Sjå: røkje