wordify
bokmålsordboka
platt
ADJEKTIV
Gjennom lavtysk og, fransk, av gresk platys ‘flat’
grov, plump, simpel
En platt vits
Som adverb: flatt, utstrakt
Legge seg platt ned
Som adverb: rent, reint
Platt umulig
platte
SUBSTANTIV
Tysk, fra latin ‘plate’; jamfør plate
Dekorert tallerken som brukes til veggpynt
plattenslager
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘plateslager, blikkenslager’
En som slår plater, bedrager
plattform
SUBSTANTIV
Fra fransk av plat ‘flat’ og forme ‘form’
Flat forhøyning eller oppbygning
Oljeplattform
perrong, avsats
Plattform på jernbanestasjon
grunnlag, program, utgangspunkt
En politisk plattform
En plattform for nye forhandlinger
nynorskordboka
platt
ADJEKTIV
Gjennom lågtysk og, fransk, av gresk platys ‘flat’
grov, ufin, plump, simpel, flau, vulgær
Ein platt vits
langflat, utstrekt
Leggje seg platt ned
Adverb: plent, heilt
Platt umogleg
Platt (mo) aleine (jamfør plitt)
Adverb:
Segle platt
Beint unna vinden
platte
SUBSTANTIV
Tysk, frå latin ‘plate’; jamfør plate
Tallerken eller skål av porselen eller fajanse, nytta til veggpynt
plattfot
SUBSTANTIV
Fotsole med nedsigen kvelving
plattenslagar
SUBSTANTIV
Frå lågtysk ‘plateslagar, blekkmakar’
Person som slår plater (jf plate 2), som fer med fusk og fanteri; skrønemakar, lurendreiar, svindlar