bokmålsordboka
svindler
SUBSTANTIV
svindleri
SUBSTANTIV
svindel
SUBSTANTIV
Fra tysk
Svindel med betrodde midler
Foretaket var ren svindel
Hele arrangementet må karakteriseres som svindel
svindle
VERB
Fra tysk; beslektet med svime
Drive svindel, bedra
Svindle til seg store beløp
Svindle godtroende mennesker
nynorskordboka
svindlar
SUBSTANTIV
Person som fer med svindel; bedragar, bløffmakar, falskspelar, kjeltring; svikar
svindel
SUBSTANTIV
Frå tysk; av svindle
Svindel med offentlege midlar
Bløff, fusk og fant, juks
Heile tiltaket var berre svindel
svindle
VERB
Frå tysk; samanheng med svime
Fare med svindel; bedra, bløffe, jukse lure, snyte
Svindle til seg store summar
Svindle godtruande personar