wordify
bokmålsordboka
grov
ADJEKTIV
Fra lavtysk
Sammensatt av store deler, partikler; storbygd, kraftig, tjukk, tykk
Grovt sandpapir
Grov hud (ru)
Grovt stoff
Grovt mel, salt
Grov sand
Grove lemmer
Grovt tømmer
Grov kam
Kam med stort mellomrom mellom tindene
Grov netting
Med store masker
Grov sjø
Med store bølger
Unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
Grov smiger
I grove trekk
Grovt skissert
Som adverb:
Bruke grove virkemidler
Skjære, hogge grovt til
Det grøvste
Det viktigste, størsteparten
stor, anselig, alvorlig
Ta grov betaling
En grov feil
Som adverb:
Grov løgn, synd
Grovt tyveri
Være grov til å lyve
Ha grovt med penger
Usedelig, på kanten, drøy; ukultivert, udannet, udanna, rå
Det er for grovt! (det går for langt)
Være grov i munnen, kjeften
Grove påstander
En grov historie
Grov oppførsel
grovarbeid
SUBSTANTIV
tungarbeid; hovedarbeid; forberedende arbeid
Være ferdig med grovarbeidet
grovis
SUBSTANTIV
Svensk etter mønster av frekkis
Grov historie, vits
Fortelle groviser
grovhet
SUBSTANTIV
Det å være grov; ruhet, uforskammethet
Grov bemerkning
nynorskordboka
grov, gróv
SUBSTANTIV
Norrønt gróf
bekk, vassfar
grov, gròv
SUBSTANTIV
Norrønt grǫf; samanheng med grave
(utgraven) hole, jordkjellar, grav, grøft
(naturleg) grop, søkk