bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt bekkr
Lite løp av naturlig strømmende vann; til forskjell fra elv og å
En sildrende bekk
Bekken klukker
Gå over bekken etter vann
Gå langt bort etter noe som er nær ved; løse et problem unødig tungvint
Mange bekker små gjør en stor å
Mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig
Hvert tilskudd hjelper
Liten strøm av vann eller væske
Det rant bekker av vann bortover gulvet
Bekker av blod
SUBSTANTIV
Fra fransk
Fellesbetegnelse for flere vadefugler i snipefamilie med langt nebb, korte bein og brunspettete fjærdrakt; jamfør enkeltbekkasin, dobbeltbekkasin og kvartbekkasin
SUBSTANTIV
Av bekk
Flerårig plante i soleiefamilie med gule blomster og nyreformede blad; soleihov; Caltha palustris
SUBSTANTIV
Renne, grop som en bekk renner eller har rent i; jamfør far
Et landskap med småvann, elver og bekkefar
nynorskordboka
bekk
SUBSTANTIV
Norr. bekkr
Lite far av naturleg strøymande vatn; til skilnad frå elv og å
Ein sildrande bekk
Ein bekk med sjøaure
Gå over bekken etter vatn
Fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
Løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
Mange bekker små gjer ei stor å
Mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig
Kvart tilskot hjelper
Liten straum av vatn eller væte
Bekker av smeltevatn
Vassbytta lak, så det rann bekker bortover golvet
bekkasin
SUBSTANTIV
Frå fransk
Samnemning for fleire vadefuglar i snipefamilie med langt nebb, korte bein og brunspraglete fjærdrakt; jamfør enkelbekkasin, enkeltbekkasin og dobbelbekkasin
bekkeblom
SUBSTANTIV
Av bekk
Fleirårig plante i soleiefamilie med gule blomstrar og nyreforma blad; soleihov; Caltha palustris
bekkefar
SUBSTANTIV
Renne, grop som ein bekk renn eller har runne i; jamfør far
Eit snødekt bekkefar