wordify
bokmålsordboka
orge
VERB
Egentlig kortord for organisere
stjele, rappe; få tak på, fikse
orgel
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra middelalderlatin egentlig ‘instrument som består av organer’, dvs. piper
Instrument der tonene dannes ved at luft blåses fra belger gjennom piper, og som spilles ved hjelp av manualer og pedaler
orgelbøye
SUBSTANTIV
bøye med lydpipe som gir tone i sjøgang
orgelpunkt
SUBSTANTIV
I musikk basstone som holdes gjennom flere takter mens de andre stemmene beveger seg fritt
nynorskordboka
orge
SUBSTANTIV
Norrønt organ; same opphav som organ
orgel
orge
VERB
Jamfør islandsk urga
Vere i uro; bale, mase
Arbeide hardt og mødesamt; yrkje
orge
VERB
Av organisere
kvarte, rappe, stele
orgel
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, tysk, frå mellomalderlatin eigenleg ‘instrument av organ’ det vil seie piper; jamfør orge
Instrument der tonane blir laga med at luft blir blåsen frå belgar gjennom piper, og som ein spelar på med hjelp av manual og pedalar
Spele orgel