wordify
bokmålsordboka
kei, kjed
ADJEKTIV
Av da. ked
Som kjenner ulyst; lei, trøtt
Være kei og lei alt sammen
kjedelig
Arbeidet ble keit i lengden
kjede
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk kede, fra latin catena; beslektet med kjetting
Bånd av ledd eller ringer (av metall) som henger sammen; lenke
Ha et kjede rundt halsen
Smøre kjedet før en starter sykkelsesongen
kjedekasse
SUBSTANTIV
kasse som dekker kjede på en sykkel
kjedebrev
SUBSTANTIV
Av kjede
Brev som mottakeren oppfordres til å sende videre til et visst antall personer
Sende elektroniske kjedebrev
nynorskordboka
kjede
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk kede, frå latin catena; samanheng med kjetting
Band av ledd eller ringar (av metall) som heng saman; lekkje, lekke
Feste ei kjede rundt halsen
Spraye kjeda med olje
Som etterledd i ord som:
gullkjede, halskjede, sykkelkjede
Rekkje eller ring av personar
Finne plassen sin i kjeda
Rekkje av ting eller fenomen som heng saman eller følgjer på kvarandre; serie
Einebustader i kjede
Ei kjede av uhell
Som etterledd i ord som:
fjellkjede, indisiekjede
Samanslutning av butikkar, hotell eller liknande med same leiing eller eigarskap
Ei kjede av sportsbutikkar
kjedesag
SUBSTANTIV
Etter engelsk chain saw
Motorsag med sagtenner på ei kjede
kjededrev
SUBSTANTIV
drev i kjede
kjedebrev
SUBSTANTIV
Av kjede
Brev med oppmoding om å sende det vidare for å spreie ei melding
Ulovlege kjedebrev lovar vinning eller trugar med ulykker