wordify
bokmålsordboka
kjede
SUBSTANTIV
Rekke eller ring av personer
Danserne dannet kjede
Rekke av ting eller fenomener som henger sammen eller følger etter hverandre; serie
Eneboliger i kjede
En hel kjede av uheldige omstendigheter
Som etterledd i ord som:
fjellkjede, indisiekjede
Sammenslutning av butikker, hoteller eller lignende med samme ledelse eller eierskap
En kjede av kaffebarer
kjede
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk kede, fra latin catena; beslektet med kjetting
Bånd av ledd eller ringer (av metall) som henger sammen; lenke
Ha et kjede rundt halsen
Smøre kjedet før en starter sykkelsesongen
kjede
VERB
Av kjed, se kei
Være el gjøre trøtt og lei
Hun kjeder seg ofte
Faget kjedet ham
kjede
VERB
Binde sammen i kjede, rekke eller serie
Kjede sammen noe
nynorskordboka
kjede
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk kede, frå latin catena; samanheng med kjetting
Band av ledd eller ringar (av metall) som heng saman; lekkje, lekke
Feste ei kjede rundt halsen
Spraye kjeda med olje
Som etterledd i ord som:
gullkjede, halskjede, sykkelkjede
Rekkje eller ring av personar
Finne plassen sin i kjeda
Rekkje av ting eller fenomen som heng saman eller følgjer på kvarandre; serie
Einebustader i kjede
Ei kjede av uhell
Som etterledd i ord som:
fjellkjede, indisiekjede
Samanslutning av butikkar, hotell eller liknande med same leiing eller eigarskap
Ei kjede av sportsbutikkar
kjede
VERB
Av kjede
Binde saman i kjede, rekkje eller serie
Kjede saman noko
kjede
VERB
Frå bm
Vere eller gjere trøtt og lei; keie
Han kjedar seg på skulen
Poesi kjeda henne
kjedebrev
SUBSTANTIV
Av kjede
Brev med oppmoding om å sende det vidare for å spreie ei melding
Ulovlege kjedebrev lovar vinning eller trugar med ulykker