wordify
bokmålsordboka
kil
SUBSTANTIV
Norrønt kíll; samme opprinnelse som kile
Lang, smal bukt eller vik
kilde, kjelde
SUBSTANTIV
Norrønt kelda; beslektet med kald
Grunnvann som kommer opp av jorda; oppkomme, ile
En kilde som ikke fryser om vinteren
Hellige kilder
Varme kilder
I overført betydning: opphav, utspring; årsak
En kilde til forargelse
I overført betydning: opphav til kunnskap; informant eller dokument som gir opplysninger
Få vite noe fra pålitelige kilder
Oppgi kildene sine
Historiske kilder
Studere kildene
kildegransking, kjeldegransking
SUBSTANTIV
Av kilde
Gransking av kilde
kildegress, kildegras, kjeldegras, kjeldegress
SUBSTANTIV
Flerårig gress som vokser på våte steder; Catabrosa aquatica
nynorskordboka
kil
SUBSTANTIV
Norrønt kíll; same opphav som kile
(lang og) smal bukt eller vik
kile
SUBSTANTIV
Av lågtysk kil
Reiskap laga av eit avlangt stykke av metall, tre eller liknande med ein egg i eine enden; bleig
Drive inn ein kile i sprekken
I overført tyding: noko som skil
Slå inn ein kile i medvitet vårt
Noko som er forma som eit trekanta stykke
Sy inn ein kile i bukselinninga
Sjå ein kile av skodde mellom fjella
Bolt mellom to maskindelar som kan løysast opp
Skriftteikn i kileskrift
kilenot, kilenót
SUBSTANTIV
Av kile
Fastståande laksenot med to garnvegger i kileform og eit garn som leier inn til land
kilebein
SUBSTANTIV
Av kile
Kvart av to bein i botnen av hjerneskallen