bokmålsordboka
kile
SUBSTANTIV
Av lavtysk kil
Redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg i den ene enden; blei
Dele steinblokker med kiler
Feste øksa til skaftet med en kile
I overført betydning: noe som skiller
Slå en kile inn i idyllen
Noe som er formet som et trekantet stykke
Sy inn en kile i kjolelivet
Eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
Bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
Skrifttegn i kileskrift
kile
VERB
Norrønt kitla
Berøre en følsom del av kroppen slik at det vekker lystfølelse eller irritasjon
Kile noen under armene
Framkalle en følelse av uro
Det kiler i magen
kile
VERB
Av kile
Drive inn en kile i noe; feste med kiler
Kile seg fast
Sette seg fast
Bussen kilte seg fast under brua
Kile seg inn
Trenge seg inn
Hun klarte å kile seg inn blant de fem beste
kilebein, kileben
SUBSTANTIV
Av kile
Hvert av to bein i bunnen av hjerneskallen
nynorskordboka
kile
SUBSTANTIV
Av lågtysk kil
Reiskap laga av eit avlangt stykke av metall, tre eller liknande med ein egg i eine enden; bleig
Drive inn ein kile i sprekken
I overført tyding: noko som skil
Slå inn ein kile i medvitet vårt
Noko som er forma som eit trekanta stykke
Sy inn ein kile i bukselinninga
Sjå ein kile av skodde mellom fjella
Bolt mellom to maskindelar som kan løysast opp
Skriftteikn i kileskrift
kile
VERB
Av kile
Drive inn ein kile i noko; feste med kilar
Kile seg fast
Setje seg fast
Sykkelhjulet kilte seg fast i ein sprekk i asfalten
Kile seg inn
Trengje seg inn
Han kilte seg inn blant dei fem beste
Skunde seg, gå fort; springe
Kile på
kile
VERB
kilebein
SUBSTANTIV
Av kile
Kvart av to bein i botnen av hjerneskallen