wordify
bokmålsordboka
blei, bleig
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt bleðgi
kile til å kløyve noe med
Drive inn en blei
Gå til ordforklaring for "blei"
blei
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som blei
Ubehagelig person
En hoven blei
Gå til ordforklaring for "blei"
bleie
SUBSTANTIV
Norrønt blæja
Plagg til underkroppen til å suge opp urin og avføring
Skifte bleier på et spedbarn
Gå til ordforklaring for "bleie"
bleiebarn
SUBSTANTIV
Barn som bruker bleie
Gå til ordforklaring for "bleiebarn"
nynorskordboka
bleig
SUBSTANTIV
Samanheng med blegg
kile til å kløyve noko med
Drive inn ein bleig
Person som går vørdlaust fram
Ein hoven bleig
bleie
SUBSTANTIV
Norrønt blæja
Plagg til underkroppen til å suge opp urin og avføring
Skifte bleier på spedbarn
Som etterledd i ord som:
eingongsbleie, tøybleie
Feittlag kring innvolen på dyr; netje
bleiebarn
SUBSTANTIV
Barn som bruker bleie
bleieskift
SUBSTANTIV
Det å skifte bleie; jamfør skift
Barneskrik og bleieskift