wordify
bokmålsordboka
bom
SUBSTANTIV
Av bom
I konkurranseskyting: skudd som treffer utenfor skyteskiven; til forskjell fra skivebom
Publikum ser med én gang om det blir blink eller bom
Skudd som ikke treffer målet
Det ble bom på første straffesparket
Gå til ordforklaring for "bom"
bom
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Baum ‘tre’
Stang, stokk, slå til å stenge med
Bommen ved jernbaneovergangen
Sette bom for
Sette en stopper for
Hindre, stoppe
Vannrett trebjelke som blir brukt til kroppsøving
valse i vevstolen til å vinde renningstråd vals vevd stoff på
Som etterledd i ord som:
rennebom
Stang eller rundholt, for eksempel til feste av seil
Som etterledd i ord som:
klyverbom, lastebom, lossebom
Arm på kran som kan svinges og løfte tung last
Gå til ordforklaring for "bom"
bom
SUBSTANTIV
Fra engelsk; jamfør bomme og boms
bom
ADVERB
Forsterkende: helt, fullstendig; jamfør bomfast og bomstille
Stå bom fast
Tie bom stille
nynorskordboka
blegg
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt bleðgi
bleig
blegg
ADVERB
Av blegg
Forsterkande: heilt, fullstendig
Sitje blegg fast
bleggje, blegge
VERB
Av blegg
bleigje