bokmålsordboka
kappe
SUBSTANTIV
Av m.lat. cap(p)a; se kåpe
Vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
Rektor og dekan har på seg kappe
Snu kappa etter vinden
Slutte opp om det som for tiden er mest populært
Kappe og krage
Ta på sin kappe
Ta ansvaret for eller utgiftene med
Bære kappa på begge skuldrene
Prøve å være venn med begge parter i en strid
Tjene to herrer
Som etterledd i ord som:
Ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
Hun tar på seg kappa og går ut
Som etterledd i ord som:
hodeplagg av lett stoff til kvinner
Smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
Som etterledd i ord som:
Liten overbygning over nedgang på fartøy
Tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene; sammenbindingsartikkel
kappe
VERB
Kappe om å hoppe lengst
De kapper om å få oppmerksomhet
kappe
VERB
Fra l.ty.; jamfør kabbe
Hogge, skjære eller sage tvers av
Kappe ved
Kappe opp treet med motorsag
Få kappet av seg den ene foten
kappedyr
SUBSTANTIV
Primitiv, marin organisme av underrekken ryggstrengdyr; Tunicata
nynorskordboka
kappe
SUBSTANTIV
Norrønt kappi; av kapp
kappe
SUBSTANTIV
Av m.lat. cap(p)a; sjå kåpe
Sidt og laust plagg, ofte utan erme og med eller utan hette
Ein domar i svart kappe
Snu kappa etter vinden
Stø det som for tida er mest populært
Kappe og krage
Bere kappa på begge akslene
Prøve å vere ven med begge partar i ein strid
Tene to herrar
Ta på si kappe
Ta ansvaret for eller utgiftene med
Som etterledd i ord som:
Ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
Ho leitar i lommene på kappa
Som etterledd i ord som:
hovudplagg av lett stoff for kvinner
Smalt, rynkete tøystykke over vindu, dør, på kjole eller liknande
Som etterledd i ord som:
Lite hus el lok over nedgang på fartøy
Tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane; samanbindingsartikkel
kappe
VERB
Frå l.ty.; jf kabbe
Skjere, hogge el sage av på tvers
Kappe ved
Kappe foten av
kappe
VERB
Av kapp
Dei kappar om æra