wordify
bokmålsordboka
kjempe
SUBSTANTIV
Norrønt kempa; beslektet med kamp
Uvanlig stor og sterk person; jamfør gigant og rise
Kjempen Goliat
Uvanlig dyktig, framstående person; helt
Hun var en kjempe i kampen for homofiles rettigheter
Stort eksemplar av noe; rugg, rusk
En kjempe av en furu
Plante i slekta Plantago med blader i rosett og små blomster i tett aks eller hode
Groblad er den vanligste kjempen
kjempe
VERB
Fra lavtysk kempen; beslektet med kamp
Delta i slagsmål eller kamp (med våpen); slåss
Kjempe på tørre never
Kjempe ved fronten
kappes, konkurrere
Kjempe om førsteplassen
Streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
Kjempe for retten sin
Kjempe for en god sak
Kjempe mot noe
Kjempe seg fram i verden
Kjempe en håpløs kamp
Prøve å overvinne problemer eller vonde følelser
Ha mange vansker å kjempe med
Kjempe med gråten
kjempebaby
SUBSTANTIV
Spøkefullt, særlig om idrettsmann: uvanlig storvokst ung mann
kjempeblekksprut
SUBSTANTIV
Stor tiarmet blekksprut; Architeuthis dux
nynorskordboka
kjempe
SUBSTANTIV
Norrønt kempa; samanheng med kamp
Særs stor og sterk person; jamfør gigant og rise
Kjempa Goliat
Særs dugande, framståande person; helt
Han var ei kjempe i kampen for sosial rettferd
Stort eksemplar av noko; rugg, rusk
Ei kjempe av ein hund
Plante i slekta Plantago med blad i rosett og små blomstrar i tett aks eller hovud
Groblad høyrer til kjempene
kjempe
VERB
Av lågtysk kempen; samanheng med kamp
Delta i slagsmål eller kamp (med våpen); slåst
Kjempe på tørre nevar
Kjempe ved fronten
kappast, konkurrere
Kjempe om førsteplassen
Streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
Kjempe for fridom
Ha ei sak å kjempe for
Kjempe mot overmakta
Prøve å overvinne vanskar eller vonde kjensler
Ha indre konfliktar å kjempe med
Kjempe med gråten
kjempebaby
SUBSTANTIV
Skjemtande (særleg om kastar i friidrett): uvanleg storvaksen ung mann
Amerikansk kjempebaby
kjempeblekksprut
SUBSTANTIV
Stor tiarma blekksprut; Architeuthis dux