wordify
bokmålsordboka
slåss
VERB
Av slå egentlig ‘slå hverandre’
Være i slagsmål
Slåss på tørre never
kjempe
Slåss mot overmakten
Slåss med en sykdom (stri med)
Slåss om
Kjempe, kappes om
Hundene sloss om maten
slåsshanske
SUBSTANTIV
Bred metallring formet etter hånden, brukt til å slå med under slåsskamp
slåsskjempe
SUBSTANTIV
Sterk person som gjerne deltar i slagsmål
slåss om
Kjempe, kappes om
Hundene sloss om maten
Se: slåss
nynorskordboka
slåst
VERB
Av slå eigenleg ‘slå kvarandre’
Vere i slagsmål; dragast, takast
Dei slost så blodet rann
Slåst med ein sjukdom (stri med)
kjempe
Slåst mot overmakta
Slåst om
Kappast, kjempe om
Hundane slost om maten
slåstar
SUBSTANTIV
slåstkjempe
slåstarkule
SUBSTANTIV
slagsmål
slåstbad
SUBSTANTIV
slagsmål