wordify
bokmålsordboka
gigant
SUBSTANTIV
Av gresk gigas, flertall gigantes; jamfør giga-
I gresk mytologi: stor, jotunlignende skapning som kjempet mot de olympiske gudene
Noe stort eller veldig; legemlig eller åndelig kjempe; koloss
En av gigantene i næringslivet
gigantisme
SUBSTANTIV
Unaturlig stor kroppsvekst, vanligvis på grunn av overproduksjon av veksthormoner; kjempevekst
gigantomani
SUBSTANTIV
Jamfør -mani
Forkjærlighet for det kjempestore eller overdrivelser
gigantarrangement
SUBSTANTIV
Svært stort arrangement
nynorskordboka
gigant
SUBSTANTIV
Av gresk gigas, fleirtal gigantes; jamfør giga-
I gresk mytologi: stor, jotunliknande skapning som kjempa mot dei olympiske gudane
Noko stort og veldig; lekamleg eller åndeleg kjempe; koloss
Ein gigant i diktarverda
Dei to gigantane i verdspolitikken
gigantkonsern
SUBSTANTIV
Svært stort konsern
gigantarrangement
SUBSTANTIV
Svært stort arrangement
gigantfilm
SUBSTANTIV
Spelefilm som er eit imponerende verk grunna kunstarleg kvalitet, rollebesetning og høge produksjonskostnader