wordify
bokmålsordboka
kåpe
SUBSTANTIV
Norrønt kápa, fra latin capa; jamfør kappe
Sidt ytterplagg for kvinner
Skinnkåpe, vinterkåpe
nynorskordboka
kåpe
SUBSTANTIV
Norrønt kápa, frå latin capa; jamfør kappe
Sidt ytterplagg (av tjukt stoff) for kvinne (eller barn)
Morgonkåpe
Skinnkåpe
Ullkåpe
Vinterkåpe
Nedre del av pipa i ein eldstad
Breitt hovud på saum av jern
kåpeerm
SUBSTANTIV
erm på kåpe
kåpefôr, kåpefor
SUBSTANTIV