bokmålsordboka
marin
ADJEKTIV
Fra latin av mare ‘hav’
Som gjelder havet
Marine planter
Marine snegler
Marin økologi
Marin grense
Det høyeste nivået som havet hadde etter siste istid
marina
SUBSTANTIV
Italiensk og, spansk ‘strandområde’
Lystbåthavn med serviceanlegg
marinade
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra spansk av samme opprinnelse som marin
Lake av vin eller olje, eddik, salt og krydder til konservering eller smakstilsetning
marinbiolog
SUBSTANTIV
Av marin
Person med marinbiologi som fag
nynorskordboka
marin
ADJEKTIV
Frå latin av mare ‘hav’
Som gjeld havet
Marine planter
Marin grense
Høgaste nivået havet hadde i istida
marina
SUBSTANTIV
Italiensk og, spansk ‘strandområde’; av marin
Lystbåthamn med serviceanlegg
marinade
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå spansk; av marin
Lake av vin eller olje, eddik, salt og krydder til konservering eller smakstilsetning
marinbiolog
SUBSTANTIV
Av marin
Person som har marinbiologi til fag