wordify
bokmålsordboka
hy
SUBSTANTIV
Av norrønt hýða ‘hudstryke, piske’
pryl, juling
hy
SUBSTANTIV
Norr. hý
Tynt hår el skjegg; dun, loddenhet
hyasint
SUBSTANTIV
Etter navnet til den greske sagnfiguren Hyakinthos
svibel
hyasint
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som hyasint
Klar oransje eller rød til brunlig edelstein av mineralet zirkon
nynorskordboka
hy
SUBSTANTIV
Norrønt hý
Tynt hår eller skjegg; dun
hinne
hjørne, hyrne
SUBSTANTIV
Jf norr. hyrna f og m.no. hyrni n; av horn
Stad der to linjer eller flater møtest; vinkelparti av figur, hus, gatekvartal og liknande
Kvadrat med fire hjørne
Møtast på hjørnet
Måle seg inn i eit hjørne
Sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Bli trengd opp i eit hjørne
Kome i knipe, bli sett fast i diskusjon eller liknande
Like om hjørnet
Nære ved å hende
Avtale om produksjon er like om hjørnet
Etterledd i ord som:
gatehjørne, gatehyrne, hushjørne, hushyrne
Krok (i rom), krå
Sitje i eit hjørne
kant, strok
Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
Etterledd i ord som:
verdshjørne, verdshyrne
lune, sinnsstemning
Vere i det vanskelege hjørnet
Vere i det vrange hjørnet
hjørnebord, hyrnebord
SUBSTANTIV
Bord som står i ein krok i rommet
Hjørnebord på restaurant
Bord, fjøl på nova av hus
hjørnebutikk, hyrnebutikk
SUBSTANTIV
(liten) butikk som ligg i (og har inngang på) hushjørne