wordify
bokmålsordboka
hinne
SUBSTANTIV
Norrønt hinna
I menneske- og dyrekropp: tynn hudlignende dannelse (oftest som beskyttelse omkring et organ)
øyet er bygd opp av flere hinner
Som etterledd i ord som:
bukhinne, slimhinne, trommehinne
Tynt, beskyttende dekke på visse plantedeler
Tynt belegg, overtrekk over noe; film, snerk
Det dannet seg en hinne på melka
hinnebregne
SUBSTANTIV
Krypende bregne med tynne stengler og mørkegrønne, gjennomsiktige blad; Hymenophyllum peltatum
hinnet, hinnete
ADJEKTIV
Som ligner en hinne
nynorskordboka
hinne
SUBSTANTIV
Norrønt hinna
I menneske- og dyrekropp: tynn, hudliknande laging (oftast til vern kring eit organ)
Som etterledd i ord som:
bukhinne, slimhinne, trommehinne
Tynt, vernande dekke om visse plantedelar
Tynt, ofte gjennomsynleg lag eller overtrekk over noko; film, snerk
Det laga seg ei hinne på mjølka
hinnebregne, hinneburkne
SUBSTANTIV
Krypande bregne med tynne stenglar og mørkegrøne, gjennomskinlege blad; Hymenophyllum peltatum