bokmålsordboka
film
SUBSTANTIV
Fra engelsk ‘hinne’
Fortellende eller beskrivende verk sammensatt av en serie bilder som gir illusjon av bevegelse, vanligvis med lyd
Spille inn en film
Filmen går på Sentrum kino
En film av Fellini
Sånt skjer bare på film
Som etterledd i ord som:
Film og teater
Norsk film
Filmens historie
Han vet mye om film
Gå til filmen
Bli filmarbeider, særlig filmskuespiller
Remse av lysømfintlig materiale til opptak av bilder
Framkalle en film
Skifte film
En beskyttende film
filmarkiv
SUBSTANTIV
arkiv for filmer
filmforestilling
SUBSTANTIV
Visning av film
filmbyrå
SUBSTANTIV
Firma som leier ut filmer
nynorskordboka
film
SUBSTANTIV
Frå engelsk ‘hinne’
Forteljande eller skildrande verk sett saman av ei rekkje bilete som gjev illusjon av rørsle, vanlegvis med lyd
Spele inn film
Hendinga finst på film
Det skjer berre på film
Som etterledd i ord som:
Interessa for norsk film er aukande
Gå til filmen
Bli filmarbeidar, særleg filmskodespelar
Remse av lysvart materiale for opptak av bilete
Setje inn film i kameraet
Framkalle filmen
filmarkiv
SUBSTANTIV
arkiv for filmar
filmfestival
SUBSTANTIV
festival for vising av filmear
filmavis
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: film med nyhende og korte reportasjar vist på kino