wordify
bokmålsordboka
stroke
SUBSTANTIV
Engelsk egentlig ‘åretak’
I kapproing: bakerste roer, som bestemmer takt og tempo
nynorskordboka
strok
SUBSTANTIV
Av stryke
Det å stryke; strøk
Eit lint strok på kinnet
Spelemannen tok eit strok på fela
Lag med måling eller liknande
Ha på to strok med lakk
Det å fare igjennom; strøyming
Strok av vinden
Det å stime i hop; leik og ståk
Gjere strok (lage bråk)
Gå ut på strok
Det å vere opplagd; strøk
I godt strok (i god form)
kant, landvidd, område, strekning, strøk
I visse strok av landet
Høgareliggjande strok
Tettbygd strok
stroke
SUBSTANTIV
Lang rad, rekkje; lang tid
Straum i ei elv; elvestryk
stroke
SUBSTANTIV
Engelsk eigenleg ‘åretak’
I kapproing: attarste roar, som avgjer takt og tempo
strokk
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk strokkr ‘sylinderforma kar’; samanheng med strunk; opphavleg ‘uthola trestamme’
Trekjerald med lok; butt, holk
Stiv og keiveleg person