wordify
bokmålsordboka
holk
SUBSTANTIV
Lavtysk
Utrangert skip, brukt som opplagsskip eller lignende
Skrøpelig gammelt fartøy
En rusten holk
holk
SUBSTANTIV
Norrønt holkr
Ring eller hylster på enden av skaft
Lagget trekar
Vassholk
Fuglekasse
hulkil, holkil
SUBSTANTIV
Etter tysk
hul profil på gesimser og listverk
holke
VERB
Sette holk på
nynorskordboka
holk
SUBSTANTIV
Norrønt holkr; av hol
Ring eller hylster på enden av skaft
Knivholk
Lagga kjerald
Smørholk
holk
SUBSTANTIV
Lågtysk
Utrangert skip, brukt som opplagsskip
Skrøpeleg, gammalt fartøy
Ein rusten holk
holkortoperatør
SUBSTANTIV
Person som arbeider ved holkortmaskin
holkortmaskin
SUBSTANTIV
Maskin av ymse slag (til dømes punchemaskin, sorteringsmaskin, tabulator for teljing, summering og utskrift) brukt ved databehandling etter holkortmetoden