wordify
bokmålsordboka
lune
SUBSTANTIV
Lavtysk ‘månefase, sinnsstemning’, fra latin luna ‘måne’, etter forestillingen om at månen virker inn på sinnet
sinnsstemning, humør
Være i godt, dårlig lune
innfall, nykke
Ved et skjebnens lune kom de seg unna
vidd, humor
Beskrive med atskillig lune
lune
VERB
Av lun
Skjerme mot vind og vær
Trærne luner for, mot nordavinden
Gjøre varmere, gjøre hyggelig
Veggteppene luner i korridoren
lunefull
ADJEKTIV
Av lune
Full av luner, uberegnelig, omskiftelig
Været, havet er lunefullt
En lunefull person
lunet, lunete
ADJEKTIV
lunefull
nynorskordboka
lune
SUBSTANTIV
Lågtysk ‘månefase, skiftande huglag’, av latin luna ‘måne’
huglag, stemning, humør
Godlune
Vere i godt, dårleg, rett lune
Miste lunet
innfall, nykke, lot
Få eit lune
Det er vel berre eit lune
vidd, vidde
Skildre noko med lune
lune
VERB
Same opphav som logne
Skjerme mot vind og vêr, gje ly, varme
Husveggen lunar mot nordavinden
Golvteppa lunar godt
lunefengen
ADJEKTIV
Av lune
lunefull
lunefull
ADJEKTIV
Full av lune; som har ujamt humør; lunete; skiftande
Ein lunefull person
Vêret, havet er lunefullt
Ein lunefull motor