wordify
bokmålsordboka
vidde
SUBSTANTIV
Norrønt vídd; av vid
område, areal; flat, åpen (fjell)strekning
Store, snødekte vidder
Reinen holder seg på vidda
Hardangervidda
I overført betydning:
Komme (ut) på viddene (komme bort fra utgangspunktet, emnet; rote seg bort)
vidde
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som vidde
omfang, vidhet
Brystvidde, livvidde, synsvidde
Vidden på buksebeina skifter med moten
vie
VERB
Norrønt vígja; beslektet med ve
Gjøre hellig ved bestemte seremonier, hellige, innvie
Bli viet til prest
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Bruke, gi (hele sin arbeidskraft)
Vie livet sitt til vitenskapen
Vie seg til kunsten
Konsentrert om
Utstillingen var viet norske produkter
vise, ofre
Bli viet mye oppmerksomhet
Komme i viet jord
Bli gravlagt på kirkegården
Forene i ekteskap, ektevie
Bli viet av presten
nynorskordboka
vidd, vidde
SUBSTANTIV
Norrønt vídd; av vid
omfang, storleik, lengd
Brystvidd
Flatevidd
Høyrevidd
Skotvidd
Synsvidd
Vidda på buksebeina skiftar etter moten
vidd, vidde
SUBSTANTIV
Same opphav som vidd
område, areal
Store vidder med dyrka mark
Vidt (flatt,) ope landskap (til fjells)
Reinen held seg på vidda
Hardangervidda
Kome på vidda (vildre seg bort, kome langt heimanfrå)
I overført tyding:
Talaren kom heilt ut på viddene (heldt seg ikkje til emnet)
vidd, vidde
SUBSTANTIV
Same opphav som vett; i tyding med innverknad gjennom tysk frå fransk esprit
Det å vere vittig, åndfull; åndrikdom; espri
La viddet sitt råke narreskapen